{"id":4820,"date":"2019-11-22T23:00:08","date_gmt":"2019-11-22T22:00:08","guid":{"rendered":"http:\/\/www.engelsastro.com\/?p=4820"},"modified":"2019-11-22T23:00:08","modified_gmt":"2019-11-22T22:00:08","slug":"sor-amerika-reisebrev-nr-1","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.engelsastro.com\/?p=4820","title":{"rendered":"s\u00f8r-amerika – REISEBREV NR 1"},"content":{"rendered":"\n

S\u00f8ndag 17. november dro vi ut p\u00e5 en 12 timer lang flyreise, til Lima, hovedstaden i Peru.  Vi skal v\u00e6re i Peru og Equador (Galapagos) fram til midten av desember.  Vi reiser med et lite reiseselskap som heter \u00abVikinka\u00bb, et familieforetagende drevet av Noemi og Geir Andersen.  Hun fra Peru, han fra T\u00f8nsberg. Peru ligger p\u00e5 vestkysten av S\u00f8r-Amerika, og kan vises slik:<\/p>\n\n\n\n

\"\"<\/figure>\n\n\n\n

Peru har v\u00e6rt styrt av milit\u00e6re i flere ti-\u00e5r, men med ny grunnlov i 1979 ble det gjennomf\u00f8rt demokratiske valg.  Men ikke alt har v\u00e6rt rosenr\u00f8dt etter det. Narkotikaproduksjon\/-handel + geriljabevegelsen Lysende Sti forstyrret en fredelig utvikling. Men etter hvert ble det bedre, og Peru er i dag relativt fredelig, og har en raskt voksende \u00f8konomi.  Landet har ca. 30 millioner innbyggere. Lima har 12 mill. Mesteparten er \u00f8rken fordi Stillehavet utenfor er s\u00e5 kaldt, kalde str\u00f8mmer fra Antarktis g\u00e5r forbi. Det f\u00f8rer til lite fordampning, og derfor lite nedb\u00f8r. <\/p>\n\n\n\n

Peru er f\u00f8rst og fremst kjent for \u00e5 v\u00e6re hjemstedet til\nInka-kulturen. Det vil vi ikke skrive om i dette reisebrevet ettersom vi f\u00f8rst\nskal gj\u00f8re noe annet: Nemlig se de spesielle Nazca-linjene fra fly.  Deretter skal vi tilbake til Lima f\u00f8r den\negentlige turen til de ber\u00f8mte inkastedene starter. For \u00e5 lettere holde orden\np\u00e5 det vi opplever, velger vi \u00e5 ta det dag for dag.<\/p>\n\n\n\n

F\u00f8rst et kartbilde som viser f\u00f8rste delen av turen v\u00e5r:<\/p>\n\n\n\n

\"\"<\/figure>\n\n\n\n

Mandag 18.11. og tirsdag 19.11 (2 og 3)<\/span><\/p>\n\n\n\n

1. etappe var fram til Paracas.  Et langt stykke s\u00f8rover fra Lima er det nesten bare \u00f8rken, kun avbrutt av noen daler hvor de pumper opp grunnvann. Her er steder det ikke har kommet regn p\u00e5 20 \u00e5r. Vi har aldri sett noe s\u00e5 t\u00f8rt; ikke et eneste grasstr\u00e5 er \u00e5 se. <\/p>\n\n\n\n

Paracas er en turistby som lever av at turister kommer i hopetall for \u00e5 se \u00abBallestas-\u00f8yene\u00bb.  Dette er \u00f8yer som er hjemsted for en million fugler. Saken er nemlig den at havet utenfor Peru er rikt p\u00e5 n\u00e6ring pga. at \u00abHumboldt-str\u00f8mmen\u00bb bringer med seg kaldt og n\u00e6ringsrikt vann fra Antarktisomr\u00e5det.  Det igjen medf\u00f8rer masse fisk, mat for fuglene. At det er masse fisk der, s\u00e5 vi ved selvsyn. Selv inne p\u00e5 havna kokte det av sm\u00e5 sardiner.  Ogs\u00e5 inne p\u00e5 stranda var det mye fugler, bl.a. Peruanske pingviner.  De var ikke redde for folk i det hele tatt.  Noen ble ekstra tamme fordi de ble matet med fisk. Her er et bilde som viser slik mating hvor Randi er midt oppe i det hele. <\/p>\n\n\n\n

\"\"<\/figure>\n\n\n\n

Saken her er at pingvinene ser ut til \u00e5 foretrekke Randi fremfor fisken.  Det var nummeret f\u00f8r Gunnar m\u00e5tte ut p\u00e5 ny konejakt.  Den peruanske pelikanen er en riktig staselig fugl av ganske ukjente dimensjoner for oss.  Den gj\u00f8r seg nok best i sitt rette element: <\/p>\n\n\n\n

\"\"<\/figure>\n\n\n\n

Tirsdag morgen dro vi s\u00e5 ut for \u00e5 se dette fenomenet.  En av \u00f8yene er full av fugleskitt, guano, som i \u00e5rtier ble eksportert til Europa.  Det er det slutt p\u00e5 n\u00e5, n\u00e5 er denne \u00f8ya et naturreservat.  Og for et syn som m\u00f8tte oss.  Det dreier seg faktisk om ca. 1 million fugler, da hovedsakelig skarv. <\/p>\n\n\n\n

\"\"<\/figure>\n\n\n\n

Her er et annet bilde som ogs\u00e5 viser mengden fugl:<\/p>\n\n\n\n

\"\"<\/figure>\n\n\n\n

Men ikke bare skarv, ogs\u00e5 andre slag.  De kanskje mest kjente er nok \u00abHumbolt-pingvinene\u00bb. De er kjent fra mange naturprogram sent p\u00e5 norsk TV.  Her er en gruppe som er klar for en liten fisketur:<\/p>\n\n\n\n

\"\"<\/figure>\n\n\n\n

Bl\u00e5fotsuler er ogs\u00e5 godt representert her.  De holder til her og p\u00e5 Galapagos, ellers ingen andre steder. Her er et eksemplar: <\/p>\n\n\n\n

\"\"<\/figure>\n\n\n\n

Sj\u00f8l\u00f8ver var det ogs\u00e5 mange av.  De l\u00e5 sv\u00e6rt s\u00e5 makelig henslengt i berget hvor hovedaktiviteten var \u00e5 \u00absl\u00f8ve\u00bb.  <\/p>\n\n\n\n

\"\"<\/figure>\n\n\n\n
\"\"<\/figure>\n\n\n\n

Vi var S\u00c5 heldige med v\u00e6ret. Helt stille og uten s\u00e6rlig\nd\u00f8nninger. En dyktig b\u00e5tf\u00f8rer tok oss helt inn til fjellet; noen ganger bare\n2-3 meter fra de spisse fjellknattene.  <\/p>\n\n\n\n

Om ettermiddagen var det transport i en taxi til byen Nazca\nfor \u00e5 se de ber\u00f8mte \u00abNazca-linjene\u00bb; linjer og tegninger laget for ca. 2000 \u00e5r\nsiden.  Da vi kom fram til Nazca hadde vi\nkj\u00f8rt 50 mil i Taxi siden Lima.  Det er\nalts\u00e5 opplegget her.<\/p>\n\n\n\n

Onsdag 20.11. (4)<\/span><\/p>\n\n\n\n

Nazca-linjenene er laget av Nazca-kulturen og best\u00e5r av flere hundre figurer, alt fra enkle design til komplekse geometriske figurer.  P\u00e5 grunn av den enorme st\u00f8rrelsen, er det umulig \u00e5 forst\u00e5 disse linjene og figurene n\u00e5r man er nede p\u00e5 bakken. \u00c5 fly over Nazca-linjene er den eneste m\u00e5ten \u00e5 se de fantastiske figurene. Derfor var det opp i et sm\u00e5fly (6 passasjerer) slik at vi fikk sett de mest kjente og n\u00e6rmeste figurene.  Her f\u00f8lger noen bilder som ble tatt under denne flyturen av henholdsvis apekatt, kolibri, kondor og edderkopp:<\/p>\n\n\n\n

\"\"<\/figure>\n\n\n\n
\"\"<\/figure>\n\n\n\n
\"\"<\/figure>\n\n\n\n
\"\"<\/figure>\n\n\n\n

Pilotene var flinke til \u00e5 s\u00f8rge for at\nalle fikk sett figurene.  Det gjorde de\nved \u00e5 legge flyet kraftig over i svinger, slik at man fikk sett ned.  Og passasjerene p\u00e5 begge sider skulle kunne\nse.  Det ble derfor mange slike svinger,\nnoe ikke alle passasjene t\u00e5lte like godt.  Randi m\u00e5tte derfor gi fra seg noe av frokosten\ni en medf\u00f8lgende plastpose.  Ellers var\ndet en grei flytur i nydelig, stille v\u00e6r.  <\/p>\n\n\n\n

Noen av de rette linjene kan v\u00e6re opp til 48 km lange.  Figurene kan v\u00e6re opptil 370 meter lange. Det melder seg fort sp\u00f8rsm\u00e5l hvordan de klarte \u00e5 lage dette s\u00e5 presist n\u00e5r de kun befant seg nede p\u00e5 bakken, og hva var hensikten.  Det finnes ikke noe skriftlig materiale etter dem, s\u00e5 her blir det kun teorier.  F\u00f8rst nevnes Erich von D\u00e4nikens teori om at dette var laget av\/for aliens som bes\u00f8kte jorda for lenge siden.  Tanken om det oppsto nok fordi det er umulig \u00e5 forst\u00e5 dette uten at man rett og slett flyr over omr\u00e5det.  Den teorien som har mest st\u00f8tte i dag g\u00e5r ut p\u00e5 linjene\/figurene ble lagd ut fra religi\u00f8se motiver.  Omr\u00e5det er knuskt\u00f8rt, og kanskje var linjer\/figurer et fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 blidgj\u00f8re gudene slik at det kom regn.  Gudene kunne jo se disse mesterverkene, selv om ikke folk p\u00e5 bakken kunne det. Men hvordan de egentlig klarte det, er det vel ingen som har noe svar p\u00e5.<\/p>\n\n\n\n

Nazca-kulturen
<\/span>Etter flyturen tok v\u00e5r guid oss med til en gammel gravplass som ogs\u00e5 stammet fra Nazca-kulturen. Nazcaene mumifiserte sine d\u00f8de for at kroppene skulle holde seg best mulig.  Deretter ble mumiene lagt i et oppmurt gravkammer.  I graven fikk de med seg utstyr og ting som skulle gj\u00f8re det lettere \u00e5 klare seg i \u00abetter-livet\u00bb.  Noen ganger ble de d\u00f8de hentet ut og \u00abfikset litt p\u00e5\u00bb, samtidig som de fikk v\u00e6re med p\u00e5 en fest.  Utstyr som m\u00e5tte v\u00e6re i d\u00e5rlig forfatning ble erstattet.  P\u00e5 grunn av det ekstremt t\u00f8rre klimaet har mumiene holdt seg veldig godt.  Noen av gravene er restaurert og mumiene satt opp slik de opprinnelig var.     <\/p>\n\n\n\n

\"\"<\/figure>\n\n\n\n
\"\"<\/figure>\n\n\n\n
\"\"<\/figure>\n\n\n\n

I gravene fant man ogs\u00e5 keramikk. Nazca-folket var nemlig noen kl\u00f8ppere til \u00e5 lage ting av keramikk; nydelige arbeider som ogs\u00e5 forteller noe om livet deres.  I Nazca by er det et keramisk verksted som har jobbet mye med \u00e5 gjenoppdage teknikken de benyttet, og som mente at de hadde klarte det.  Vi fikk en flott omvisning der.  Bildet under viser innehaveren spille p\u00e5 en keramisk fl\u00f8te.<\/p>\n\n\n\n

\"\"<\/figure>\n\n\n\n

Vi endte opp med \u00e5 kj\u00f8pe denne\nfl\u00f8yten.  H\u00e5per vi greier \u00e5 f\u00e5 den med\noss hjem uskadet.<\/p>\n\n\n\n

Noe vet man om nazca-folket fra gravene og fra keramikk som er funnet.  Alle hadde langt h\u00e5r, men sjefen lengst; opp til 2 meter.  Og hvem ble s\u00e5 sjef?  Det var den h\u00f8yeste mannen, uansett om vedkommende var egnet eller ikke. Fint \u00e5 ha en grei regel, da blir det ikke s\u00e5 mye krangel.<\/p>\n\n\n\n

Torsdag 21.11. (5)<\/p>\n\n\n\n

Denne dagen fikk vi se en akvedukt bygget av Nazca-kulturen, noen km nord for byen. De s\u00f8rget for vanntilf\u00f8rsel til byen Nazca og de omkringliggende omr\u00e5dene.  De gjorde det mulig \u00e5 dyrke bomull, b\u00f8nner, mais, poteter mv. i en sv\u00e6rt t\u00f8rt omr\u00e5de.  Saken er nemlig den at overflaten i dette landskapet er knuskt\u00f8rt, men noen steder er det  (grunn)vann ikke langt under overflaten; s\u00e5 og si underjordiske elver som kommer fra Andesfjellene.  Nazca-folket hadde l\u00f8st problemet med \u00e5 finne dette vannet, og ikke minst frakte det til der  hvor det var bruk for det.  Det gjorde de ved grave dype br\u00f8nner, opp til 12 meter dype.  Hvordan s\u00f8rge for at br\u00f8nnen var tilgjengelig og at lett \u00e5 reparere?  Jo, de lagde dem slik som dette:<\/p>\n\n\n\n

\"\"<\/figure>\n\n\n\n

Der nede var det lett \u00e5 hente vann:<\/p>\n\n\n\n

\"\"<\/figure>\n\n\n\n

Det var imidlertid ikke nok \u00e5 grave en br\u00f8nn. De ville ogs\u00e5 f\u00f8re vannet fram til jordene.  De kunne ikke lage lange tuneller, men de kunne lage korte.  Da m\u00e5tte det v\u00e6re ganske tett med slike br\u00f8nnhull; hvor det alts\u00e5 ble gravd tunell fra br\u00f8nnhull til br\u00f8nnhull.  Tunellene ble steinsatt, og med et tak av steinheller har de greid seg helt fram til n\u00e5. I det omr\u00e5det vi bes\u00f8kte var det 46 slike enorme br\u00f8nnhull.  Disse er gravd ut med trespader.  De er nesten 2 000 \u00e5r gamle, og brukes faktisk den dag i dag.  Etter at vannet hadde n\u00e5dd det niv\u00e5et det skulle ha, ble det f\u00f8rt videre i en \u00e5pen kanal.<\/p>\n\n\n\n

\"\"<\/figure>\n\n\n\n

Etter dette at vi hadde sett akveduktene,\nvar det tid for transport tilbake til Lima, i den flotteste buss vi noen ganger\nhadde kj\u00f8rt med. Et digert, moderne beist med 2 etasjer.  8 timer tok den turen. <\/p>\n\n\n\n

Fredag 22.\nog l\u00f8rdag 23. november (6 og 7) <\/p>\n\n\n\n

Denne dagen bes\u00f8kte vi \u00abGullmus\u00e9et\u00bb i Lima.  Dette mus\u00e9et best\u00e5r av syv tusen gull-, s\u00f8lv- og platinagjenstander, tekstiler, keramikk, mumier osv.  Museet viser hva spanjolene fant da de kom til S\u00f8r-Amerika. Inka-kulturen, og ikke minst f\u00f8r-inka kulturer behersket det mest avanserte niv\u00e5et av gullsmedkunst.  Utrolig mange flotte gjenstander \u00e5 beundre.  Her vises bildet av en av dem:<\/p>\n\n\n\n

\"\"<\/figure>\n\n\n\n

I morgen, l\u00f8rdag, er det fridag. Da skal vi rusle litt rundt i Lima p\u00e5 egenh\u00e5nd. Erfaringene med reiseselskapet s\u00e5 langt har v\u00e6rt supre. Alt har v\u00e6rt p\u00e5 stell til minste detalj. <\/p>\n\n\n\n

Tidlig s\u00f8ndag drar vi med fly til Cusco, da begynner utforskningen av Inka-kulturen. Det blir spennende; mer om det i neste reisebrev.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

S\u00f8ndag 17. november dro vi ut p\u00e5 en 12 timer lang flyreise, til Lima, hovedstaden i Peru.  Vi skal v\u00e6re i Peru og Equador (Galapagos) fram til midten av desember.  Vi reiser med et lite reiseselskap som heter \u00abVikinka\u00bb, et familieforetagende drevet av Noemi og Geir Andersen.  Hun fra Peru, han fra T\u00f8nsberg. Peru ligger … Continue reading s\u00f8r-amerika – REISEBREV NR 1<\/span> →<\/span><\/a><\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"ngg_post_thumbnail":0},"categories":[1],"tags":[],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.engelsastro.com\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/4820"}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.engelsastro.com\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.engelsastro.com\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.engelsastro.com\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.engelsastro.com\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcomments&post=4820"}],"version-history":[{"count":11,"href":"https:\/\/www.engelsastro.com\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/4820\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":4854,"href":"https:\/\/www.engelsastro.com\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/4820\/revisions\/4854"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.engelsastro.com\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fmedia&parent=4820"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.engelsastro.com\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcategories&post=4820"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.engelsastro.com\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Ftags&post=4820"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}