{"id":4856,"date":"2019-12-02T04:30:00","date_gmt":"2019-12-02T03:30:00","guid":{"rendered":"http:\/\/www.engelsastro.com\/?p=4856"},"modified":"2019-12-03T02:31:35","modified_gmt":"2019-12-03T01:31:35","slug":"reisebrev-nr-2-sor-amerika","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.engelsastro.com\/?p=4856","title":{"rendered":"Reisebrev nr 2 – s\u00f8r-amerika"},"content":{"rendered":"\n

N\u00e5 skal vi ut p\u00e5 det som er hovedturen; nemlig bes\u00f8ke de viktigste inka-stedene.  F\u00f8lgende kart viser hvor dette befinner seg:<\/p>\n\n\n\n

\"\"<\/figure>\n\n\n\n

Inkariket hersket over store omr\u00e5der i S\u00f8r-Amerika fra begynnelsen\nav 1200-tallet fram til spaniernes erobring i 1532. Det var p\u00e5 denne tiden et\nav verdens st\u00f8rste imperier og strakte seg fra elven Maule s\u00f8r i dagens Chile,\ntil den n\u00e5v\u00e6rende grensen mellom Ecuador og Colombia. Riket hadde sitt\nmaktsentrum i byen Cuzco, som ligger 3400 meter over havet i dagens Peru.\nSentrale trekk var en jordbruks\u00f8konomi med terrassedyrking og kunstig vanning i\nh\u00f8ylandet, og et omfattende kommunikasjonsnettverk av veier som bandt riket\nsammen. Det er antakelig det st\u00f8rste imperiet som har eksistert uten et\nskriftspr\u00e5k. De kjente ikke til hjulet, og hadde heller ikke hester til \u00e5\nhjelpe seg.  Fra midten av 1400-tallet\nkan vi f\u00f8lge den egentlige erobringshistorien. \nEn ny stat eller et erobret distrikt ble innlemmet i riket. Inkaenes\nerobringspolitikk var total i sin m\u00e5lsetning. Garnisoner ble stasjonert i de\nnye omr\u00e5dene, veinettet utbygd og kur\u00e9rtjeneste etablert. Tidligere overhoder\nfikk beholde sin verdighet s\u00e5 sant de ville innta sin plass innenfor imperiets\nbyr\u00e5krati, og eventuelt la seg tilknytte inkaenes fyrstehus gjennom\nekteskapelige allianser.<\/p>\n\n\n\n

I sin lovgivning, s\u00e6rlig p\u00e5 det sosiale feltet, foregrep inkaene\ninstitusjoner som andre steder f\u00f8rst er blitt vanlige i v\u00e5r tid. Loven\nforeskrev for eksempel at fattige, blinde, d\u00f8ve, kr\u00f8plinger og andre som var\nute av stand til \u00e5 fors\u00f8rge seg selv p\u00e5 grunn av alder eller sykdom, skulle\nunderholdes av staten.<\/p>\n\n\n\n

Inkaene bygde store tempelanlegg der offentlig kult fant sted.\nDenne kulten hadde til hensikt \u00e5 sikre rikets samhold og kongens velferd, og\nhadde sitt sentrum i hovedstaden Cuzco. Kongen ble antatt \u00e5 nedstamme fra solen\nsom hersket over himmelen og h\u00f8ylandet i Andesfjellene.<\/p>\n\n\n\n

1527 ble inkariket rammet av en pest som kom nordfra. Man antar at\ndet var sykdommer fra de hvite som spredde seg s\u00f8rover. Pesten rammet ogs\u00e5\ninkakongen som d\u00f8de uten \u00e5 rekke \u00e5 utnevne sin etterf\u00f8lger. Dette f\u00f8rte til en\nvoldsom borgerkrig mellom to halvbr\u00f8dre, Atahualpa og Hu\u00e1scar.  Atahualpa vant borgerkrigen, men etter det\nvar riket s\u00e5 svekket at det ble lett for spanjolene \u00e5 erobre det. For p\u00e5 samme\ntid ankom conquistadoren Francisco Pizarro inn i det nordlige Inkariket med 168\nmann og 27 hester. Han greide dels med dyktighet, dels med flaks \u00e5 erobre\ninkariket i l\u00f8pet av kort tid.<\/p>\n\n\n\n

S\u00f8ndag 24.11  (2)<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Denne dagen var det reise til CUSCO med fly.  Vi har h\u00f8rt fra mange at det er lavsesong turistmessig n\u00e5; h\u00f8ysesongen er mai \u2013 juli.  Likevel gikk det store, stappfulle fly fra Lima til Cusco hver halvtime. P\u00e5 flyplassen ble vi m\u00f8tt av en guide som tok oss til videre.  Cusco ligger p\u00e5 3 400 meter, og vi ble kj\u00f8rt direkte opp i ca. 3800 meter for \u00e5 se p\u00e5 farging av lamaull, garnproduksjon og veving av tekstiler.  Det ble rett inn i h\u00f8ydesyke med hodepine.  At Randi hadde hodepine fikk damene er med seg, og kom et stoff til \u00e5 sm\u00f8re p\u00e5: <\/p>\n\n\n\n

\"\"<\/figure>\n\n\n\n

Det lindret faktisk en del, men l\u00f8ste ikke selve problemet:\nh\u00f8yden.<\/p>\n\n\n\n

Resten av dagen og natta var vi begge utsl\u00e5tt med hodepine og oppkast. Riktignok l\u00e5 hotellet v\u00e5rt p\u00e5 ca. 2900 moh., men det hjalp ikke.  Men dagen etter da vi skulle p\u00e5 tur, var formen atskillig bedre.  Helt gode var vi imidlertid ikke.  <\/p>\n\n\n\n

Mandag\n25.11. (3)<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Vi var n\u00e5 kommet til URUBAMBA-DALEN, Inkaenes hellige dal.  Cusco var hovedstaden i inka-riket, men denne dalen hadde spesiell status med mange hellige steder.  Vi bes\u00f8kte noen av dem.  Men f\u00f8rst bes\u00f8kte vi en lama- og alpakkag\u00e5rd.  <\/p>\n\n\n\n

\"\"<\/figure>\n\n\n\n

For inkaene var lamaene av st\u00f8rste betydning.  De ble brukt til transport; b\u00e6re varer opp de\nbratte fjellsidene.  Mange av\nbosettingene l\u00e5 nemlig h\u00f8yt opp i fjellsidene. Lamaene ga ull som man lagde\nkl\u00e6r av, og de ga kj\u00f8tt.  Kosten besto i\ntillegg av poteter (det er over 3 000 forskjellige potetsorter i\nS\u00f8r-Amerika) og mais og gr\u00f8nnsaker. <\/p>\n\n\n\n

Etterkommerne etter inkaene er utrolig flinke til \u00e5 lage garn av lama- og alpakkaull. Babylam gir den mykeste ullen man kan tenke seg. Garnet farges med naturfarger som er holdbare s\u00e5 lenge t\u00f8yet er i bruk.  Og for ikke \u00e5 snakke om vevingen; de flotteste m\u00f8nstre.   <\/p>\n\n\n\n

\"\"<\/figure>\n\n\n\n

Hvert distrikt har sine egne farger og m\u00f8nstre, og brukes nok n\u00e5 mest som v\u00e5re bunader.\u00a0 Men “hverdagsbunaden”, en noe nedstrippet versjon, er vanlig \u00e5 se p\u00e5 landsbygda. De ensfargede hattene med et fargerikt sjal, er et sv\u00e6rt vanlig syn.<\/p>\n\n\n\n

\"\"<\/figure>\n\n\n\n

Vi bes\u00f8kte s\u00e5 en ruinby med terrasser, h\u00f8yt til v\u00e6rs. <\/p>\n\n\n\n

\"\"<\/figure>\n\n\n\n

Legg merke til de flotte terrassene som befinner seg nederst.  Her dyrket man poteter, mais og gr\u00f8nnsaker.\nHusene l\u00e5 \u00f8verst. Og dette er h\u00f8yt over dalbunnen.  Gunnar gikk opp til toppen av ruinene, men\nf\u00f8lte seg ganske s\u00e5 \u00abdizzy\u00bb.<\/p>\n\n\n\n

Markeder er det over alt. Kjempestore med de flotteste veverier:<\/p>\n\n\n\n

\"\"<\/figure>\n\n\n\n

Etter\nlunsj fortsatte vi til Ollantaytambo, en annen sjarmerende landsby i hjertet av\ndalen, en by som nesten er et levende museum, for alle innbyggere holder fast\np\u00e5 gamle tradisjoner og lover som er overlevert fra deres forfedre. <\/p>\n\n\n\n

Tirsdag 26.11 (4 )<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Dette var reisedagen til Machu Pichu.  Reisen dit g\u00e5r med tog fra Ollantaytambo, det g\u00e5r nemlig ikke vei dit fra Urubambudalen.  Grunnen skj\u00f8nte vi da vi var underveis: Dalen som toget fulgte hadde akkurat plass til en elv med god vannf\u00f8ring og en skinnegang. Gunnar hadde gjort avtale med Vikinka, reisebyr\u00e5et v\u00e5rt, om at han \u00f8nsket \u00e5 g\u00e5 siste del av inkaens gamle sti til Machu Pichu.  Han sto derfor av toget midt ute i \u00f8demarken, som den eneste av togpassasjerene.  Heldigvis sto guiden der og ventet.  At han var den eneste ville g\u00e5 denne strekningen, var faktisk litt grunn til bekymring.  Hva var det de andre hadde forst\u00e5tt som Gunnar ikke hadde f\u00e5tt med seg?  Men det gikk bra. Turen er p\u00e5 14 km i bratt terreng med mye oppover.  Det skal innr\u00f8mmes at det var krevende.  Disse inka-terrassene og ruinene var noe av det som m\u00e5tte forseres, fra bunnet og helt opp.<\/p>\n\n\n\n

\"\"<\/figure>\n\n\n\n

Onsdag 27.11 (5)<\/strong><\/p>\n\n\n\n

S\u00e5 ble vi\ntatt med til et av turens h\u00f8ydepunkter: Machu Pichu. Den er ogs\u00e5 kjent som Inkaenes\ntapte by, en f\u00f8rkolumbisk inka-by som ligger p\u00e5 omkring 2 200 moh.<\/p>\n\n\n\n

Machu Picchu st\u00e5r p\u00e5 Unescos verdensarvliste. Her er det valgt som ett av\nde moderne underverker.   Ruinene er\nmeget godt bevart, og anses av de fleste som det fremste symbolet p\u00e5\ninkakulturen. Byen ble gjenoppdaget s\u00e5 sent som i 1911. <\/p>\n\n\n\n

Man mener at byen ble grunnlagt omkring 1440, og at den var bebodd frem\ntil den erobringen av Peru i 1532. Men spanjolene kom aldri hit. Byen ble\nforlatt for at ikke spanjolene skulle finne den.  Mye tyder p\u00e5 at Machu Picchu ikke var en\nvanlig by, men en landsens \u00abferieby\u00bb for de \u00f8vre klasser i inkasamfunnet.\nAnlegget best\u00e5r av omkring 200 byggverk med en rekke funksjoner. Det er inndelt\ni en bydel og jordbruksdel med kunstig anlagte terrasser. Det er et stort\npalass og templer viet til flere inkaguddommer rundt en g\u00e5rdsplass, med andre\nbygninger for tjenestefolk. Det bodde anslagsvis bare omkring 750 mennesker i\nbyen p\u00e5 det meste, og bare en liten andel av dem befant seg der i regntiden. <\/p>\n\n\n\n

Stedet ble antagelig valgt p\u00e5 grunn av den unike beliggenheten, og de geologiske trekkene. Det sies at silhuetten av fjellkjeden bak symboliserer ansiktet til en inka som ser opp mot himmelen; den h\u00f8yeste toppen. \u00a0Inkaene mente at man ikke skulle hugge ut grunnfjell, og bygde derfor byen med tilhugde l\u00f8se steiner i omr\u00e5det, tilpasset til de naturlige formasjonene. Det er brukt sv\u00e6rt lite m\u00f8rtel; man har i stedet satt sin lit til ekstremt presis tilpasning av steinblokkene. Sprekkene er mange steder mindre enn 1 mm brede, og bevaringstilstanden beviser at teknikken som er brukt var f\u00f8rsteklasses. Det var lavt skydekke den morgenen, s\u00e5 det var en egen stemning der oppe.<\/p>\n\n\n\n

\"\"<\/figure>\n\n\n\n
\"\"<\/figure>\n\n\n\n
\"\"<\/figure>\n\n\n\n

En detalj som m\u00e5 nevnes: Soltemplet.\u00a0\u00a0 Se p\u00e5 bildet under.\u00a0\u00a0 Vinduet rett fram er plassert slik at soloppgangen skinner inn igjennom det kun 21. juni (vintersolverv p\u00e5 sydlige halvkule).\u00a0 For vinduet til h\u00f8yre gjelder det samme sommersolverv (21. desember).\u00a0\u00a0 Inkaene hadde god greie p\u00e5 astronomi; h\u00f8st- og v\u00e5rjevnd\u00f8gn ogs\u00e5. Det m\u00e5tte de for de m\u00e5tte vite n\u00e5r de skulle s\u00e5 og n\u00e5r de skulle h\u00f8ste de ulike slagene de dyrket.<\/p>\n\n\n\n

Dette er som tidligere nevt utenfor turistsessongen. Likevel var det ca. 30 busser som kontinuerlig kj\u00f8rte folk opp og senere ned til dalen. Men turisttilgangen er begrenset ut fra kapasiteten. Vi m\u00e5tte sende Vikinka Travel kopi av passet v\u00e5rt for at vi skulle ha tilgang denne spesielle gangen.<\/p>\n\n\n\n

P\u00e5\nettermiddagen tok vi toget fra Aguas Calientes til Ollantaytambo og videre bil til\nCusco hvor vi overnattet.<\/p>\n\n\n\n

Torsdag 28.11 (6)<\/strong><\/strong><\/p>\n\n\n\n

Cusco\nvar som nevnt tidligere inkaenes hovedstad. \nDe kom opprinnelig fra dagens Bolivia som ikke ligger s\u00e5 langt unna. Dagen\nble brukt til \u00e5 se flere ruiner og deres fantastiske byggemetoder.  Vi viser et par eksempler p\u00e5 murerarbeidet.<\/p>\n\n\n\n

Se p\u00e5 disse kjempesteinene.  Hvordan hadde de klart \u00e5 f\u00e5 dem p\u00e5 plass?
Se p\u00e5 hvordan steinene er tilpasset hverandre slik at de perfekt g\u00e5r sammen.
(Kommentar:  Dette murerarbeidet burde vel gj\u00f8re bergenserne rangen stridig.  Eller?)<\/p>\n\n\n\n

\"\"<\/figure>\n\n\n\n

Det flotteste templet i Cusco da conquistadorene kom var \u00abSoltemplet\u00bb.  Det var dekket av gull, og spanjolene gikk selvf\u00f8lgelig bananas for \u00e5 ta alt av verdisaker.  Og det var ikke sm\u00e5tterier.  Det som imidlertid st\u00e5r igjen, er noen av murene.  Ta en kikk p\u00e5 bildet under.  Hvem vedder ikke p\u00e5 at disse steinene er skj\u00e6rt ut og tilpasset maskinelt?  Det er helt uforst\u00e5elig at de hadde greid dette med de enkle redskapene de hadde (stein, tre-klubber, bronseredskaper).  Arkeologene sier de forst\u00e5r det heller ikke. <\/p>\n\n\n\n

\"\"<\/figure>\n\n\n\n

Denne delen av verden er utsatt for jordskjelv. Det var et kjempedigert i 1640-\u00e5rene og i 1960- \u00e5rene.  Mange hus ramlet sammen, men ikke byggverk som inkaene hadde satt opp.  For det f\u00f8rste gjorde de et skikkelig grunnarbeid, murene gikk ned 2-3 meter under bakken. I tillegg var steinene \u00abhektet\u00bb inn i hverandre; bl.a. ved \u00e5 lage noen steiner som \u00abmannesteiner\u00bb og andre som \u00abdamesteiner\u00bb.   <\/p>\n\n\n\n

Fredag 29.11 (7)<\/strong><\/p>\n\n\n\n

N\u00e5\nvar det slutt p\u00e5 inka-ruinene; n\u00e5 sto jungelen i Amazonas for tur. Det ble en\nflytur til et sted som heter Puerto Maldonado, og deretter 3 mil b\u00e5ttur p\u00e5 en\nelv som heter Madre de Dios (Gudenes mor). \nDet var nemlig samme elva som rant i dalen ved Machu Pichu.  S\u00e5 kom vi fram til en Lodge, nydelig sted rett\nved elva.  Regntiden har startet n\u00e5, s\u00e5\nelva var skikkelig diger, og st\u00f8rre skulle den bli. <\/p>\n\n\n\n

Programmet denne ettermiddagen var \u00e5 g\u00e5 inn til et tjern for om mulig \u00e5 se etter \u00abkaiman\u00bb, Amasonas alligator. Det er flere typer av dem; de st\u00f8rste kan bli opptil 4 meter. Vi s\u00e5 ingen s\u00e5 store beist, men noen mindre. Dessverre holdt de seg nede i vannet, slik at det ble ikke noen stor fotopplevelse.<\/p>\n\n\n\n

\"\"<\/figure>\n\n\n\n

L\u00f8rdag 30.11 (8)<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Dette ble den store turdagen i jungelen.  Etter en kort b\u00e5ttransport p\u00e5 Madre de Dios, gikk turen inn i jungelen, fram til en naturlig vannkanal p\u00e5 3 km.  Vi var totalt 6 i gruppen + en fantastisk guide.  S\u00e5 padlet vi rolig gjennom det vakreste jungellandskap i en stor kano. En nytelse for b\u00e5de syn og h\u00f8rsel.<\/p>\n\n\n\n

\"\"<\/figure>\n\n\n\n

I tr\u00e6rne s\u00e5 vi de flotteste fugler:<\/p>\n\n\n\n

\"\"<\/figure>\n\n\n\n

Der var ogs\u00e5 en underlig skapning som tydelig hadde aner fra urfuglenes tid:<\/p>\n\n\n\n

\"\"<\/figure>\n\n\n\n

Etter padleturen var det en lengre marsj i jungelskogen.  Vi var s\u00e5 heldige \u00e5 f\u00e5 se flere apeslag:<\/p>\n\n\n\n

\"\"<\/figure>\n\n\n\n

Vi m\u00f8tte ogs\u00e5 p\u00e5 en familie \u00abbr\u00f8leaper\u00bb.\u00a0 Her er et bilde av selveste sjefen som ser noks\u00e5 mistenksomt ned p\u00e5 oss.<\/p>\n\n\n\n

\"\"<\/figure>\n\n\n\n

Et virkelig \u00abscoop\u00bb var \u00e5 f\u00e5 sett et dovendyr.\u00a0 Guiden v\u00e5r var utrolig flink til \u00e5 “spotte” det som fantes av levende vesener rundt oss.<\/p>\n\n\n\n

\"\"<\/figure>\n\n\n\n

P\u00e5\nhjemveien kom regnet, det var imidlertid kun et forvarsel til det som kom da vi\nsatt og spiste lunch.   Da fikk vi til\nfulle se hva tropisk regn kan v\u00e6re.<\/p>\n\n\n\n

S\u00f8ndag 1.12. (9)<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Jungeloppholdet var dessverre litt for kort; vi kunne tenkt oss et par dager til. Men slik var programmet.  Derfor var det reise tilbake til Cusco denne dagen; med b\u00e5t og s\u00e5 med fly. Men f\u00f8r det rakk vi \u00e5 stifte bekjentskap med en vakker Ara.  Den er vill, men har funnet ut at i Lodgen kan det vanke en godbit.<\/p>\n\n\n\n

\"\"<\/figure>\n\n\n\n

Tilbake i Cusco m\u00f8tte vi p\u00e5 flyplassen Noemi Andersen som driver \u00a0Vikinka Travel sammen med ektemannen Geir Andersen.\u00a0 Vi kunne da fortelle henne at vi er veldig godt forn\u00f8yd med turen de hadde lagt opp for oss.\u00a0 Alt fungerer perfekt: Alle som skal transportere oss eller guide oss m\u00f8ter opp n\u00e5r de skal.\u00a0 Vi er fortsatt bare 2 stk, og har f\u00e5tt den servicen n\u00e5r det gjelder guidingen.<\/p>\n\n\n\n

Avslutningsvis vil vi f\u00e5 nevne at folk i Peru er usedvanlig hyggelige. N\u00e6r sagt alle hilser “Buenos dias” eller “Buenas tardes”, selv p\u00e5 gata i en storby som Lima. <\/p>\n\n\n\n

I\nmorgen skal vi p\u00e5 laang busstur, 10 timer, for da settes kursen mot\nTiticaca-sj\u00f8en.  Mer om det i neste\nreisebrev.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

N\u00e5 skal vi ut p\u00e5 det som er hovedturen; nemlig bes\u00f8ke de viktigste inka-stedene.  F\u00f8lgende kart viser hvor dette befinner seg: Inkariket hersket over store omr\u00e5der i S\u00f8r-Amerika fra begynnelsen av 1200-tallet fram til spaniernes erobring i 1532. Det var p\u00e5 denne tiden et av verdens st\u00f8rste imperier og strakte seg fra elven Maule s\u00f8r … Continue reading Reisebrev nr 2 – s\u00f8r-amerika<\/span> →<\/span><\/a><\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"ngg_post_thumbnail":0},"categories":[1],"tags":[],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.engelsastro.com\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/4856"}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.engelsastro.com\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.engelsastro.com\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.engelsastro.com\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.engelsastro.com\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcomments&post=4856"}],"version-history":[{"count":2,"href":"https:\/\/www.engelsastro.com\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/4856\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":4879,"href":"https:\/\/www.engelsastro.com\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/4856\/revisions\/4879"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.engelsastro.com\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fmedia&parent=4856"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.engelsastro.com\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcategories&post=4856"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.engelsastro.com\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Ftags&post=4856"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}