Søndag 17. november dro vi ut på en 12 timer lang flyreise, til Lima, hovedstaden i Peru.  Vi skal være i Peru og Equador (Galapagos) fram til midten av desember.  Vi reiser med et lite reiseselskap som heter «Vikinka», et familieforetagende drevet av Noemi og Geir Andersen.  Hun fra Peru, han fra Tønsberg. Peru ligger på vestkysten av Sør-Amerika, og kan vises slik:

Peru har vært styrt av militære i flere ti-år, men med ny grunnlov i 1979 ble det gjennomført demokratiske valg.  Men ikke alt har vært rosenrødt etter det. Narkotikaproduksjon/-handel + geriljabevegelsen Lysende Sti forstyrret en fredelig utvikling. Men etter hvert ble det bedre, og Peru er i dag relativt fredelig, og har en raskt voksende økonomi.  Landet har ca. 30 millioner innbyggere. Lima har 12 mill. Mesteparten er ørken fordi Stillehavet utenfor er så kaldt, kalde strømmer fra Antarktis går forbi. Det fører til lite fordampning, og derfor lite nedbør.

Peru er først og fremst kjent for å være hjemstedet til Inka-kulturen. Det vil vi ikke skrive om i dette reisebrevet ettersom vi først skal gjøre noe annet: Nemlig se de spesielle Nazca-linjene fra fly.  Deretter skal vi tilbake til Lima før den egentlige turen til de berømte inkastedene starter. For å lettere holde orden på det vi opplever, velger vi å ta det dag for dag.

Først et kartbilde som viser første delen av turen vår:

Mandag 18.11. og tirsdag 19.11 (2 og 3)

1. etappe var fram til Paracas.  Et langt stykke sørover fra Lima er det nesten bare ørken, kun avbrutt av noen daler hvor de pumper opp grunnvann. Her er steder det ikke har kommet regn på 20 år. Vi har aldri sett noe så tørt; ikke et eneste grasstrå er å se.

Paracas er en turistby som lever av at turister kommer i hopetall for å se «Ballestas-øyene».  Dette er øyer som er hjemsted for en million fugler. Saken er nemlig den at havet utenfor Peru er rikt på næring pga. at «Humboldt-strømmen» bringer med seg kaldt og næringsrikt vann fra Antarktisområdet.  Det igjen medfører masse fisk, mat for fuglene. At det er masse fisk der, så vi ved selvsyn. Selv inne på havna kokte det av små sardiner.  Også inne på stranda var det mye fugler, bl.a. Peruanske pingviner.  De var ikke redde for folk i det hele tatt.  Noen ble ekstra tamme fordi de ble matet med fisk. Her er et bilde som viser slik mating hvor Randi er midt oppe i det hele.

Saken her er at pingvinene ser ut til å foretrekke Randi fremfor fisken.  Det var nummeret før Gunnar måtte ut på ny konejakt.  Den peruanske pelikanen er en riktig staselig fugl av ganske ukjente dimensjoner for oss.  Den gjør seg nok best i sitt rette element:

Tirsdag morgen dro vi så ut for å se dette fenomenet.  En av øyene er full av fugleskitt, guano, som i årtier ble eksportert til Europa.  Det er det slutt på nå, nå er denne øya et naturreservat.  Og for et syn som møtte oss.  Det dreier seg faktisk om ca. 1 million fugler, da hovedsakelig skarv.

Her er et annet bilde som også viser mengden fugl:

Men ikke bare skarv, også andre slag.  De kanskje mest kjente er nok «Humbolt-pingvinene». De er kjent fra mange naturprogram sent på norsk TV.  Her er en gruppe som er klar for en liten fisketur:

Blåfotsuler er også godt representert her.  De holder til her og på Galapagos, ellers ingen andre steder. Her er et eksemplar:

Sjøløver var det også mange av.  De lå svært så makelig henslengt i berget hvor hovedaktiviteten var å «sløve». 

Vi var SÅ heldige med været. Helt stille og uten særlig dønninger. En dyktig båtfører tok oss helt inn til fjellet; noen ganger bare 2-3 meter fra de spisse fjellknattene. 

Om ettermiddagen var det transport i en taxi til byen Nazca for å se de berømte «Nazca-linjene»; linjer og tegninger laget for ca. 2000 år siden.  Da vi kom fram til Nazca hadde vi kjørt 50 mil i Taxi siden Lima.  Det er altså opplegget her.

Onsdag 20.11. (4)

Nazca-linjenene er laget av Nazca-kulturen og består av flere hundre figurer, alt fra enkle design til komplekse geometriske figurer.  På grunn av den enorme størrelsen, er det umulig å forstå disse linjene og figurene når man er nede på bakken. Å fly over Nazca-linjene er den eneste måten å se de fantastiske figurene. Derfor var det opp i et småfly (6 passasjerer) slik at vi fikk sett de mest kjente og nærmeste figurene.  Her følger noen bilder som ble tatt under denne flyturen av henholdsvis apekatt, kolibri, kondor og edderkopp:

Pilotene var flinke til å sørge for at alle fikk sett figurene.  Det gjorde de ved å legge flyet kraftig over i svinger, slik at man fikk sett ned.  Og passasjerene på begge sider skulle kunne se.  Det ble derfor mange slike svinger, noe ikke alle passasjene tålte like godt.  Randi måtte derfor gi fra seg noe av frokosten i en medfølgende plastpose.  Ellers var det en grei flytur i nydelig, stille vær.  

Noen av de rette linjene kan være opp til 48 km lange.  Figurene kan være opptil 370 meter lange. Det melder seg fort spørsmål hvordan de klarte å lage dette så presist når de kun befant seg nede på bakken, og hva var hensikten.  Det finnes ikke noe skriftlig materiale etter dem, så her blir det kun teorier.  Først nevnes Erich von Dänikens teori om at dette var laget av/for aliens som besøkte jorda for lenge siden.  Tanken om det oppsto nok fordi det er umulig å forstå dette uten at man rett og slett flyr over området.  Den teorien som har mest støtte i dag går ut på linjene/figurene ble lagd ut fra religiøse motiver.  Området er knusktørt, og kanskje var linjer/figurer et forsøk på å blidgjøre gudene slik at det kom regn.  Gudene kunne jo se disse mesterverkene, selv om ikke folk på bakken kunne det. Men hvordan de egentlig klarte det, er det vel ingen som har noe svar på.

Nazca-kulturen
Etter flyturen tok vår guid oss med til en gammel gravplass som også stammet fra Nazca-kulturen. Nazcaene mumifiserte sine døde for at kroppene skulle holde seg best mulig.  Deretter ble mumiene lagt i et oppmurt gravkammer.  I graven fikk de med seg utstyr og ting som skulle gjøre det lettere å klare seg i «etter-livet».  Noen ganger ble de døde hentet ut og «fikset litt på», samtidig som de fikk være med på en fest.  Utstyr som måtte være i dårlig forfatning ble erstattet.  På grunn av det ekstremt tørre klimaet har mumiene holdt seg veldig godt.  Noen av gravene er restaurert og mumiene satt opp slik de opprinnelig var.    

I gravene fant man også keramikk. Nazca-folket var nemlig noen kløppere til å lage ting av keramikk; nydelige arbeider som også forteller noe om livet deres.  I Nazca by er det et keramisk verksted som har jobbet mye med å gjenoppdage teknikken de benyttet, og som mente at de hadde klarte det.  Vi fikk en flott omvisning der.  Bildet under viser innehaveren spille på en keramisk fløte.

Vi endte opp med å kjøpe denne fløyten.  Håper vi greier å få den med oss hjem uskadet.

Noe vet man om nazca-folket fra gravene og fra keramikk som er funnet.  Alle hadde langt hår, men sjefen lengst; opp til 2 meter.  Og hvem ble så sjef?  Det var den høyeste mannen, uansett om vedkommende var egnet eller ikke. Fint å ha en grei regel, da blir det ikke så mye krangel.

Torsdag 21.11. (5)

Denne dagen fikk vi se en akvedukt bygget av Nazca-kulturen, noen km nord for byen. De sørget for vanntilførsel til byen Nazca og de omkringliggende områdene.  De gjorde det mulig å dyrke bomull, bønner, mais, poteter mv. i en svært tørt område.  Saken er nemlig den at overflaten i dette landskapet er knusktørt, men noen steder er det  (grunn)vann ikke langt under overflaten; så og si underjordiske elver som kommer fra Andesfjellene.  Nazca-folket hadde løst problemet med å finne dette vannet, og ikke minst frakte det til der  hvor det var bruk for det.  Det gjorde de ved grave dype brønner, opp til 12 meter dype.  Hvordan sørge for at brønnen var tilgjengelig og at lett å reparere?  Jo, de lagde dem slik som dette:

Der nede var det lett å hente vann:

Det var imidlertid ikke nok å grave en brønn. De ville også føre vannet fram til jordene.  De kunne ikke lage lange tuneller, men de kunne lage korte.  Da måtte det være ganske tett med slike brønnhull; hvor det altså ble gravd tunell fra brønnhull til brønnhull.  Tunellene ble steinsatt, og med et tak av steinheller har de greid seg helt fram til nå. I det området vi besøkte var det 46 slike enorme brønnhull.  Disse er gravd ut med trespader.  De er nesten 2 000 år gamle, og brukes faktisk den dag i dag.  Etter at vannet hadde nådd det nivået det skulle ha, ble det ført videre i en åpen kanal.

Etter dette at vi hadde sett akveduktene, var det tid for transport tilbake til Lima, i den flotteste buss vi noen ganger hadde kjørt med. Et digert, moderne beist med 2 etasjer.  8 timer tok den turen.

Fredag 22. og lørdag 23. november (6 og 7)

Denne dagen besøkte vi «Gullmuséet» i Lima.  Dette muséet består av syv tusen gull-, sølv- og platinagjenstander, tekstiler, keramikk, mumier osv.  Museet viser hva spanjolene fant da de kom til Sør-Amerika. Inka-kulturen, og ikke minst før-inka kulturer behersket det mest avanserte nivået av gullsmedkunst.  Utrolig mange flotte gjenstander å beundre.  Her vises bildet av en av dem:

I morgen, lørdag, er det fridag. Da skal vi rusle litt rundt i Lima på egenhånd. Erfaringene med reiseselskapet så langt har vært supre. Alt har vært på stell til minste detalj.

Tidlig søndag drar vi med fly til Cusco, da begynner utforskningen av Inka-kulturen. Det blir spennende; mer om det i neste reisebrev.